Viktig melding!
Vi utfører for tiden omfattende vedlikehold som forberedelse til den nye nettstedet. I løpet av denne perioden kan du støte på følgende problemer:
- Bilder vises ikke
- Koblinger som er ødelagte eller fører til manglende sider
- Innhold som ikke vises riktig
- Utdatert eller feilaktig informasjon
- Funksjonelle elementer (som skjemaer eller knapper) fungerer ikke
- Feil eller uventet oppførsel
- Navigasjonsproblemer eller ødelagte menyer
Hvis du opplever noen av disse eller andre problemer, kan du gi oss beskjed ved å sende en e-post til teknisk@efferus.no . Tilbakemeldingene dine er uvurderlige for å hjelpe oss med å forbedre nettstedet. Takk for din tålmodighet og forståelse.
|
Sibirfuru, Sibirsk sembrafuru - Pinus sibirica, Pinus cembra sibirica
| Navn | Sibirfuru, Sibirsk sembrafuru |
| Latinsk navn | Pinus sibirica, Pinus cembra sibirica |
| Familie | Furufamilien |
Herdighetssone
|
|
|
Frøbehandling
|
VS13 + KS13 |
|
Ektotrof
|
Furumatriske - Lactarius deliciosus |
|
Spiselig
|
|
|
Medisinsk
|
|
| Kjente farer | Sagflis fra furu kan forårsake hudkløe hos noen mennesker |
| Bladfellende/Eviggrønn | Eviggrønt tre |
|
Ytelsesevne
|
2 |
|
Jorddekkende egenskap
|
- |
|
Jordsmonn
|
|
|
Skygge/sol preferanse
|
|
|
Skygge/ Sol toleranse
|
|
|
Fruktbarhet
|
SF |
| Sibirfuru |
Tegnforklaring til tabellen finner du ved å klikke på
tegnet.
Nåletre som blir opptil 30 meter høyt. Opprinnelig viltvoksende i Russland, Kina og Japan hvor den fremdeles er en viktig kilde til mat. Er blitt importert til Skandinavia og vokser i et uvisst omfang her. Det finnes sibirfuruskoger i indre Trøndelag. Selvom alle furuer har spiselige frø har bare et fåtall store nok frø som er verdt mennesklig innhøsting. Sibirfuru har frø som er ca 12 mm lange med en god smak, veldig lik sembrafuru som den anses for å være en underart av. Sibirfuru er det myteomspunnede "sedertreet" fra Vladimir Megres beretninger om Anastasia.
Formering av sibirfuru
: Lett
: Noe vanskelig
: Svært vanskelig
Frø
:
Trenger lys for å spire etter stratifisering. Spirer normalt etter 1-4 uker, og har en spirerate på 60-70%. Beskytt unge frøplanter mot frost og snegler. Plant frøplanter på permanent voksested når de er så små som 5-30 cm på grunn av sparsomt rotsystem. Må da vokse uten konkurranse fra ugress. Beskytt første to vintre.
Skadeinsekter og sykdommer på sibirfuru
Batrespinnmidd - Oligonychus ununguis : Bartrespinnmidd lager spinn og suger på nåler av Abies- og Picea-arter. Midden kan også angripe sypress, tuja og einer. Midden suger på nålene slik at de blir gulprikket og misfarget, og nålene vil etter hvert tørke og falle av. Yngre busker og trær får de verste skadene, og kan bli så alvorlige at de dør.Naturlige rovmidder kan være effektive mot bartrespinnmidd. Sprøyting med pyretroider mot lus fremmer utbrudd av spinnmidd, fordi rovmiddfaunaen svekkes av sprøytingen, slik at spinnmidden ikke lenger kontrolleres av naturlige fiender.
Filtrust - Cronartium ribicola : På undersiden av solbærbladene danner filtrust oransje sommersporehoper. Sporene spres med vind og smitter nye blad. Mot slutten av vekstsesongen vokser det fram vintersporer som er sammenvokst i 1-2 mm lange, brune tråder i sporehopene. Ved sterke angrep av filtrust faller bladene av tidligere enn ved normalt bladfall.
Filtrusten trenger vekstskifte med femnåla furu for å gjennomføre sin livssyklus. På steder med angrep i solbær eller andre bærvekster finnes det alltid en eller flere mottakelige trær. Solbær er mest mottakelig, men kvitrips og stikkelsbær er også noe utsatt for filtrust. Rødrips er resistent mot sjukdommen. Fjerning av mottakelige furuarter i nærheten av bærbuskene er det mest effektive tiltaket om det kan gjennomføres. Sembrafuru ( P. cembra ) og sibirfuru ( P. sibirica ) er ganske resistente mot filtrust og blir lite angrepet, så det er trolig andre arter furu som er årsaken til eventuelle angrep.
Honningsopper - Armillaria spp . Undervurdert aktør som kan angripe via inngangssår i røtter. Angrep via røtter gir seg gjerne utslag i at en del av busken dør som hører til den delen av rota som er angrepet. Angrep kan fremtre ganske forskjellig. Noen arter honningsopp kan leve mange år i kjerneveden der den angriper cellulosen og lager hølråte. Aggressive angrep kan føre til at yngre busker dør allerede etter ett år. Hos eldre trær avtar skuddveksten. Honningsopp går ikke langt opp i treet. Honningsopper angriper gjerne levende trær fra en stubbe eller tømmerstokk via soppmycelstrenger og rhizomfer som brer seg utover skogbunnen fra denne basen. Det er slike angrep som ofte blir problematiske fremfor spredning av sporer. Tørkestress er ofte en grunn til at honningsopper klarer å invadere friske trær. Utseende på angrep mistolkes ofte som tørkeskader.
Den beste måten å forhindre angrep er ved forebygging. Unngå at stubber og tømmer blir infisert. Innpod med annen sopp som koloniserer stubben Man kan få betydelige problemer med honningsopp om man etablerer en frukthage eller andre mottagelige trær og busker på bunn av nyhogd (gran)skog.
Viklere - Tortricidae : Viklere er en artsrik gruppe. Felles for de er at de spinner bladene sammen. Bladviklereene spiser seg inn i unge knopper, blader og blomster. Skadeomfang varierer stort mellom artene.
Viklerlarverne har en del fiender og en hage med mange forskjellige planter og plantemiljøer vil fremme utviklingen og tilstedeværelsen av disse naturlige fiender, særlig viktig er artene av snyltevepser. Fugler, især meiser er vigtige! Om våren kan man se hvordan flere meisefugler vimser rundt i trærne på jakt etter larver.